Samtale med Jorunn Trædal Fargeri-og appreturavdelingen ved Sjølingstad Uldvarefabrik Mars 2016

Jeg jobber i fargeriet, appreturen og ullvasken og har jobbet ved Sjølingstad Uldvarefabrik siden 2002. Arbeidsoppgavene mine er vasking og farging av garn, løsull og ferdigvevde varer og for- og etterbehandling av produktene; altså valking av vadmel og tepper og henholdsvis dekatering og ruing. I tillegg klipper og syr jeg tepper til butikken. Vi gjør også leiearbeid for kunder som ønsker for eksempel ruing av pledd. Maskinene blir på denne måten holdt vedlike og bevart på en god måte fordi de har best av å bli brukt, men det er ikke en produksjon som gjør at de blir for mye belastet.

Her på fabrikken har vi hele produksjonskjeden for fremstilling av ullvarer. Helt først i produksjonskjeden kommer ullvask. Garnet jeg farger er både strikkegarn som kommer fra spinneriet og skal til butikken etter at min jobb er gjort, og vevgarn som jo også lages i spinneriet, men det skal etter farging opp til spoleriet og spoles til bruk i vevstolene. Av vevde produkter kommer min jobb på slutten av kjeden, etterbehandling og ferdigstillelse.

Jeg har en kunstutdannelse fra Einar Granum Kunstskole hvor jeg gikk i to år, og mellomfag i Kunsthistorie fra UiO. Etter at jeg begynte ved Sjølingstad, har jeg også tatt fagbrev i farging, trykking og etterbehandling. Før jeg kom til Sjølingstad jobbet jeg ved Mandal veveri. Det var litt tilfeldigheter som brakte meg til tekstilindustrien, det var en ledig stilling i fargeriet ved Mandal Veveri da jeg trengte arbeid. Men jobben virket spennende og det var en jobb som hadde med farger å gjøre, og det passet for meg.

På Mandal veveri var jeg kun i fargeriet og kjørte maskinene der, kufer, overflow-maskiner og høytrykksmaskiner. Vi hadde daglig to til fire maskiner i gang, av og til fem, og av til bare én. Min jobb der gikk ut på å starte maskinene på morgenen med tilsetting av kjemikalier og fargepigmenter og deretter følge fargingen utover i prosessen med diverse tilsettinger og passe temperatur og tid. De manuelle maskinene krevde selvfølgelig mer ettersyn enn de mer automatiske. På ettermiddagen når fargingen var ferdig, trillet vi stykkene ut til vaskeriet og gjorde klart til fargingen neste dag. Vi rullet opp stoff som skulle farges i høytrykken, sydde inn stykker i de andre maskinene som skulle i gang, og veide opp og løste fargepigmentene ut i vann.

Det er ganske stor forskjell på arbeidet jeg gjorde på Mandal veveri og det jeg gjør på Sjølingstad i dag. På Mandal Veveri jobbet jeg bare stort sett med farging av hele stykker på 50 meter. Vi kunne også farge fire til fem stykker à 50 meter samtidig. Det var flere og nyere maskiner og flere med elektronisk temperatur- og prosess-styring. På Sjølingstad farger jeg mer manuelt og på gamle-måten med enkle maskiner og mindre automatikk, selv om det har blitt installert enkelte innretninger som letter arbeidet og frigjør tid. På Mandal hadde vi også flere typer fargestoff som krevde forskjellige fargemetoder og prosesser. På Sjølingstad har vi bare metallkompleks-farger og én prosess som brukes i alle farginger. Men største forskjellen er jo at jeg her også har appretur og ullvask som innebærer flere behandlinger og kjennskap til andre maskiner.

Jeg syns det er spennende å holde i gang en produksjon på den måten vi gjør på gamle maskiner, de får mer særpreg og håndlaget uttrykk. Det er viktig at vi kan fortelle historien og vise hvordan ting ble gjort tidligere. Jeg tenker med respekt på de som har jobbet her før uten alt verneutstyr vi har nå; beskyttelse mot kjemikalier og støy og også den store jobben det må ha vært da de hadde vedfyrt steamkjele, mange tunge løft og større arbeidspress enn i dag. Men det er selvfølgelig viktig og nødvendig at det f.eks. er installert renseanlegg slik at det ikke skjer skadelige utslipp. Jeg tenker også at det er fint at jeg som kvinne er ansatt i en jobb som tradisjonelt sett kun har vært besatt av menn.

Jeg synes det er veldig viktig å ta vare på historien og tradisjonen og vise gamle teknikker og føre den kunnskapen videre slik vi gjør her på Sjølingstad. Samtidig er det interessant å bruke de gamle tekstilene på nye måter, og å fornye seg. For eksempel lage nye og aktuelle farger i strikkegarn, slik at det blir interessant for publikum på flere måter å komme hit. Men jeg tenker at dette bør foregå parallelt slik at man alltid kan vise det gamle og autentiske. Det er satt mer fokus her på fabrikken på å utarbeide manualer og dokumentere de forskjellige arbeidsprosessene. Da blir det blant annet lettere for andre å overta når det kommer nye personer til. Så det gjør jeg fortløpende. Men det finnes også tiltak som burde vært gjort, men som kan være vanskelig å få utført av forskjellige grunner. Et eksempel er det å intervjue tidligere ansatte, som det blir færre og færre igjen av av aldersmessige årsaker.

Jeg liker jobben min veldig godt og syns det er et flott arbeidssted, gode kolleger og en variert og fin jobb. Jeg kjenner ikke de andre avdelingene like godt, men tanken er jo at man kan hjelpe til litt der hvor det trengs, og veldig bra at man kan overlappe hverandre med kunnskap og kjennskap til maskiner. Men ut over dette har jeg ikke noe særlig kontakt med andre i fagmiljøet, altså andre steder enn Sjølingstad.

Farger er veldig viktig for meg, og opplevelse av trivsel og overskudd kan gå like mye på fargeopplevelse som andre ting. Det at det i et miljø er gode, interessante eller behagelige fargesammensetninger, betyr mye for humøret. Og det er helst samspillet mellom fargene som betyr noe, tror jeg, at de påvirker hverandre og spiller sammen på en god måte. Jeg er ikke så opptatt av sterke farger, nødvendigvis, syns det er mer interessant og fascinerende med små forskjeller i nyanser som man kanskje ikke oppdager med en gang, men som trer fram etter hvert som man betrakter.