Franz Schmidt Til Gudbrandsdalens Uldvarefabrik (2013)

Utgangspunktet for Franz Petter Schmidts (f. 1969) prosjekt er norsk tekstilindustri og industrihistorie, og han bygger verket Til Gudbrandsdalens Uldvarefabrik (2013) på sin egen arbeidserfaring fra tekstilproduksjon. Verket danner et sammensatt portrett av Norges største gjenværende veveri, som ligger på Lillehammer. Gudbrandsdalens Uldvarefabrik (GU) er en vesentlig tradisjonsbærer og innovatør i norsk tekstilindustri. Schmidt har tilnærmet seg dette veveriet med et nærmest antropologisk blikk, som deltagende observatør og med respekt for den kunnskaps- og tradisjonsbærer bedriften er.

Mye tid er tilbrakt i alle bedriftens verksteder og i dialog med de ansatte, for å samle inn et grunnlagsmateriale for installasjonen. Den inneholder intervjuer og fotografier av et representativt utvalg ansatte fra hele produksjonslinjen, og kunstnerens egne bearbeidelser i form av tekstiler produsert ved veveriet. I tekstilene tar Schmidt blant annet utgangspunkt i bindinger funnet i gamle prøvebøker, og kobler dette med stedsspesifikke elementer, som for eksempel en fargeskala hentet fra fabrikkarkitekturen. På denne måten integrerer han både sosiale og fysiske strukturer i verket. I montere befinner det seg både arkivmateriale og prøvemateriale utlånt fra GU. Ved å la gamle og nye gjenstander, arkivstudier og et innsamlet, dokumentarisk materiale utgjøre grunnlaget for installasjonen innlemmer Schmidt hele tilvirkningsprosessen og dens historie i verket. Hans forkjærlighet for arkivmateriale skaper kontakt med den historiske arven og tradisjonene, med menneskene som produserte stoffene og hvordan spesifikk kunnskap om industriell tekstilproduksjon utvikles, overføres og ivaretas.

Når Schmidt undersøker et bestemt sted og tar utgangpunkt i den faktiske historie, utfordrer han den for å skape et kritisk fortolkningsrom. Han integrerer den industrielle tilvirkning, og henter inn strategier og metoder fra design, kunsthåndverk og billedkunstfeltet, noe som resulterer i en kompleks presentasjon. Installasjonen ligner en iscenesettelse fra et kulturhistorisk museum, den er verken ensidig dokumentarisk eller utelukkende poetisk fortolkende, men befinner seg som et "museum i museet" i en kritisk kommenterende posisjon som gir rom for refleksjoner rundt historieforståelse, endringsprosesser, tradisjon og forvaltning av kulturminner. Ved å forbinde fortid og nåtid, og ved å gjøre arkivet til en ressurs for refleksjon, gjenoppvekker og vedlikeholder han historien.

Til Gudbrandsdalens Uldvarefabrik er et ledd i Schmidts stipendiatprosjekt ved KHiO, hvor han benytter arkiver og samlinger som utgangspunkt for en undersøkelse av bedriftshistorie og produktutvikling, og hvor han blant annet ser på hvilken relevans et historisk materiale har for designpraksis og produksjon i dag. Schmidt har et historisk forankret blikk som understreker betydningen av fagkompetanse, og som berører spørsmål som har å gjøre med håndverkets verdi, kvalitet, videreføring av kunnskap og om betydningen av lokal industriproduksjon. Flere av de tekstilene Schmidt har vevd basert på arkivmaterialet, vil GU nå benytte som utgangspunkt for et møbelstoff tilpasset dagens marked, med egne farger og materialvalg.